Respiratory معلومات ملن يتم عالجهم ب DuoResp Spiromax
ف ئ ف ما الذي ي سب ب أعراض الربو والداء الرئوي املسد املزمن تحدث أعراض الربو و COPD )الداء الرئوي المسد المزمن( بواسطة التهاب مسلك ي هوا. تحمل ممرات الهواء ي الصغ ة الهواء إىل ومن رئتيك وعندما يحدث التهاب بها فإنها تصبح أضيق ويمكن أحيان ا أن تصبح ممتلئة بالمخاط. و قد يصبح من الصعب التنفس بشكل طبيعي وقد تشعر بواحد أو ث أك من هذه ا أ لعراض: قرص النفس ا أ لزيز الكحة الصدر. ف ضيق ي حيوي Spiromax DuoResp اثنني من املكونات الفعالة: بوديسونيد يقلل ويمنع اللتهاب ي المسالك الهوائية. ي فورموت ول يساعد ي فتح المسالك الهوائية موفر ا كال من الراحة الفورية وطويلة المدى من ا أ لعراض.
ي كيفية استخدام DuoResp Spiromax فتحات الهواء جزء الفم مؤرش الجرعة موضع لكتابة التاريخ عندما تم فتح الرقاقة املعدنية للعبوة غطاء واقي سوف تحصل عىل معلومات بشأن كيفية استخدام DuoResp Spiromax من طبيبك أو ممرضتك أو من الصيدلية. اسأل لو أنك ي غ متأكد! افتح الغطاء الواقي الوا لجعل جزء الفم متجه ق امسك المنشقة بالغطاء ي أ لسفل. افتح جزء الفم بواسطة ي ن ث الغطاء ناحية ا أ لسفل. يكون مفتوح كامال عند سماع نقرة. تكون الجرعة ي ت ال ستستنشقها مقاسة تلقائي ا عندما تفتح الغطاء. الزف أفرغ رئتيك. أخرج ي زف بقدر ما تشعر بالراحة. ال ت خر ج ي زف ب ع المنشقة!
ش ف استنشق اجلرعة وا آ لن ضع جزء الفم ي ن ب أسنانك وأغلق فمك حول جزء الفم ل تعض جزء فم المنشقة. أيض ا ل تسد فتحات الهواء بأصابعك. تنفس بقوة وب عة ب ع جزء الفم. احبس أنفاسك ن ثوا أزل المنشقة من فمك واحبس أنفاسك لمدة 10 ي أو بقدر ما تشعر بالراحة. اغلق الوا ق أخرج ي زف بلطف - ليس ب ع المنشقة - وأغلق الغطاء ي لجزء الفم. تذكر: ل ترج المنشقة قبل الستخدام. مضمض فمك بالماء بعد استخدام المنشقة. قد تشعر بمذاق عند استخدام Spiromax.DuoResp هذا طبيعي تمام ا وبسبب الالكتوز السواغ. لو أنه حدث أن فتحت وأغلقت المنشقة بدون أخذ جرعتك سوف تظل الجرعة الصحيحة موجودة ت ح المرة التالية ي ت ال تستخدم فيها المنشقة. ومع هذا تجنب فتح وغلق الغطاء لو أنك ل تستخدم المنشقة حيث أن مؤ الجرعة سوف يحسب عدد الجرعات ي كل مرة تفتح وتغلق الغطاء.
ف ف ف ملاذا مت وصف Spiromax DuoResp يل DuoResp Spiromax هو دواء ي ستخدم لعالج الربو والداء الرئوي المسد المزمن.)COPD( وصف طبيبك DuoResp Spiromax من أجل مساعدتك ي التحكم ي حالتك ولمنع ا أ لعراض من مضايقتك ي حياتك اليومية. من المهم أن تستخدم بالجرعة الموصوفة بانتظام بواسطة طبيبك ت ح وإن شعرت بتحس ن. أيض ا تذكر اتباع التعليمات ي ت ال حصلت عليها بحيث تستخدم الدواء بالشكل الصحيح. لو أن لديك منشقة أخرى ينبغي أن تواصل استخدامها حسب ما هو موصوف.
خطة عالجك جرعتك من DuoResp Spiromax هي: معلومات االتصال: الطبيب/املمرضة: رقم اهلاتف: ساعات االتصال:
DuoResp Spiromax «Teva» C Adrenergikum + kortikosteroid. ATC-nr.: R03A K07 T1 INHALASJONSPULVER 160 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 160 µg, resp. 320 μg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 µg, resp. 9 μg, laktosemonohydrat 5 mg, resp. 10 mg. Hver oppmålt dose inneh.: Budesonid 200 µg, resp. 400 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg, resp. 12 µg. Indikasjoner: Kun til voksne 18 år. Astma: Regelmessig behandling av astma, der bruk av en kombinasjon (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende β 2 -agonist) er egnet: Pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med inhalerte kortikosteroider og inhalerte korttidsvirkende β 2 -agonister gitt ved behov, eller pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert med både inhalerte kortikosteroider og inhalerte langtidsvirkende β 2 -agonister. Kols: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig kols (FEV1 <50% av forventet normalverdi) og en historikk med gjentatte eksaserbasjoner, som har betydelige symptomer til tross for regelmessig terapi med langtidsvirkende bronkodilatatorer.dosering: Astma hos voksne 18 år: Ikke beregnet for initial behandling av astma. Doseringen er individuell og skal justeres etter sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis en pasient har behov for en kombinasjon av andre doser enn de som er tilgjengelige i kombinasjonsinhalatoren, skal det forskrives passende doser av β 2 -adrenoreseptoragonister og/eller kortikosteroider med egne inhalatorer. Når astmasymptomene er under kontroll, kan gradvis dosereduksjon overveies. Dosen skal titreres til lavest mulig dose slik at effektiv kontroll over symptomer opprettholdes. Når symptomkontroll er oppnådd med dosering 2 ganger daglig med et preparat med lavere styrke, kan titrering til en lavere effektiv dose inkludere en dose gitt 1 gang daglig, når det etter legens oppfatning er nødvendig med en langtidsvirkende bronkodilatator for å opprettholde kontroll, heller enn behandling med et inhalert kortikosteroid alene. 1)Vedlikeholdsbehandling (begge styrker): Tas som regelmessig vedlikeholdsbehandling med en separat hurtigvirkende bronkodilatator som anfallsinhalator. Pasienten bør ha den hurtigvirkende bronkodilatatoren tilgjengelig for akutte situasjoner til enhver tid. Økende bruk av en separat, hurtigvirkende bronkodilatator antyder forverring av underliggende sykdom, og krever revurdering av behandlingen. 160 μg/4,5 μg: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Noen pasienter kan ha behov for opptil maks. 4 inhalasjoner 2 ganger daglig. 320 μg/9 μg: 1 inhalasjon 2 ganger daglig. Noen pasienter kan ha behov for opptil maks. 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 2) Vedlikeholds- og symptombehandling (kun 160 μg/4,5 μg): Daglig vedlikeholdsbehandling og i tillegg ved behov ved symptomer. Pasienten skal alltid å ha inhalatoren tilgjengelig for bruk i akutte situasjoner. Vedlikeholds- og symptombehandling skal spesielt vurderes ved utilstrekkelig astmakontroll, ved hyppig behov for symptomlindrende inhalator, og ved tidligere astmaforverringer som krevde medisinsk intervensjon. 160 μg/4,5 μg: Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 inhalasjoner daglig, gitt enten som 1 inhalasjon morgen og kveld, eller som 2 inhalasjoner enten morgen eller kveld. For noen pasienter kan en vedlikeholdsdose på 2 inhalasjoner 2 ganger daglig være hensiktsmessig. Ved symptomer kan pasienten ta en tilleggsinhalasjon ved behov. Dersom symptomene vedvarer etter noen minutter, bør man ta nok en tilleggsinhalasjon. Det bør ikke tas >6 inhalasjoner ved ett enkelt doseringstilfelle. En total daglig dose på >8 inhalasjoner er normalt ikke nødvendig, men i en begrenset periode kan det brukes en total daglig dose på opptil 12 inhalasjoner. Pasienter som bruker >8 inhalasjoner daglig, anbefales på det sterkeste å oppsøke lege. De skal revurderes, og vedlikeholdsbehandlingen skal vurderes på nytt. Kols hos voksne 18 år: 160 μg/4,5 μg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 320 μg/9 μg: 1 inhalasjon 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Budesonid og formoterol elimineres primært via hepatisk metabolisme, og økt eksponering kan forventes ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes. Eldre 65 år: Ingen spesielle doseringskrav. Administrering: Til inhalasjon. For bruksanvisning, se SPC og pakningsvedlegg. For å minimalisere risiko for candidainfeksjoner i munn/ svelg, bør munnen skylles med vann etter inhalasjon av vedlikeholdsdosen. Dersom trøske oppstår i munn/svelg, bør munnen skylles med vann også etter inhalasjoner tatt som symptombehandling. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Generelt: Gradvis dosereduksjon anbefales når behandlingen avsluttes. Bør ikke avbrytes brått. Dersom pasienten mener behandlingen ikke er effektiv, eller bruker flere doser enn høyeste anbefalte dose, må lege oppsøkes. Plutselig og tydelig forverring av astma eller kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. I slike tilfeller må man vurdere om det er behov for å øke behandlingen med kortikosteroider, f.eks. orale kortikosteroider, eller antibiotikabehandling dersom det har oppstått en infeksjon. Pasienten skal rådes til å ha akuttinhalator tilgjengelig til enhver tid, enten DuoResp Spiromax (for astmapasienter som bruker denne som vedlikeholds- og symptombehandling) eller en separat hurtigvirkende bronkodilatator (for astmapasienter som kun bruker DuoResp Spiromax som vedlikeholdsbehandling). Pasienten bør minnes på å ta sin vedlikeholdsdose som forskrevet, også ved symptomfrihet. Profylaktisk bruk, f.eks. før trening, er ikke studert. Akuttinhalasjoner av Duo- Resp Spiromax skal tas som reaksjon på symptomer, men er ikke ment for regelmessig profylaktisk bruk, f.eks. før trening. For slik bruk skal det vurderes en separat hurtigvirkende bronkodilatator. Astmasymptomer: Astmapasienter bør jevnlig vurderes på nytt av lege slik at dosen forblir optimal. Dosen bør titreres til laveste dose som opprettholder symptomkontroll. Når astmasymptomene er kontrollert, bør det vurderes å gradvis redusere dosen. Når det er hensiktsmessig å titrere ned til en lavere fastdosekombinasjon enn det som er tilgjengelig for DuoResp Spiromax, må det skiftes til en alternativ fastdosekombinasjon med budesonid og formoterolfumarat som inneholder en lavere dose med inhalert kortikosteroid. Det er viktig med regelmessig kontroll av pasienten når behandlingen trappes ned. Behandling skal ikke initieres under en eksaserbasjon eller ved signifikant forverring eller akutt forverring av astma. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå i løpet av behandlingen. Pasienten bør fortsette behandlingen, men oppsøke lege hvis astmasymptomene forblir ukontrollert eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme kan oppstå, med en umiddelbar økning i hvesing og kortpustethet etter administrering. Ved paradoksal bronkospasme, skal behandlingen avbrytes umiddelbart, pasienten skal vurderes, og alternativ behandling skal innledes ved behov. Paradoksal bronkospasme reagerer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator og skal behandles umiddelbart. Systemiske effekter: Kan oppstå, spesielt ved høye doser som er forskrevet for lange perioder. Mulige systemiske effekter inkluderer Cushings syndrom, cushingoide trekk, binyresuppresjon, veksthemming hos barn og unge, reduksjon i benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, en rekke psykologiske eller atferdsbetingede virkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Ikke indisert til barn og ungdom, se SPC for systemiske effekter for denne pasientgruppen. Bentetthet: Potensielle virkninger på bentetthet skal vurderes, spesielt ved høye doser over lengre perioder og ved samtidige risikofaktorer for osteoporose. Langtidsstudier med inhalert budesonid hos barn med gjennomsnittlig dagsdose på 400 µg (fast dose) eller hos voksne med dagsdose på 800 µg (fast dose) har ikke vist signifikant effekt på bentetthet. Binyrefunksjon: Hvis det finnes grunn til å anta at binyrefunksjonen er redusert pga. tidligere systemisk steroidbehandling, skal det utvises forsiktighet ved overføring til en kombinasjonsbehandling med budesonid/formoterolfumarat i fast dose. Fordelene med inhalasjonsbehandling med budesonid vil normalt sett minimere behovet for perorale steroider, men pasienter som overføres fra perorale steroider kan forbli utsatt for nedsatt binyrereserve, og nedsatt binyrefunksjon, over lengre tid. Under slike omstendigheter skal hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen (HPA) overvåkes regelmessig. Høydose kortikosteroider: Langvarig behandling med høye doser, spesielt doser høyere enn anbefalt, kan føre til betydelig binyresuppresjon. Ekstra systemisk kortikosteroidbehandling skal derfor vurderes i perioder med fysisk stress, som alvorlige infeksjoner eller enkelte kirurgiske inngrep. Hurtig reduksjon steroiddosen kan indusere akutt binyrekrise. Symptomer ved akutt binyrekrise kan være noe vage, men kan omfatte anoreksi, magesmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet, anfall (kramper), hypotensjon og hypoglykemi. Behandling med supplerende systemiske steroider eller inhalert budesonid skal ikke avsluttes brått. Overgang fra oral behandling: Ved overgang fra oral behandling kan redusert steroidnivå gi allergiske symptomer eller artrittsymptomer, som rhinitt, eksem og muskel- og leddsmerter. Spesifikk behandling skal initieres for disse tilstandene. Utilstrekkelig kortikosteroideffekt kan forventes hvis symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og oppkast oppstår. Midlertidig doseøkning av oralt kortikosteroid kan da være nødvendig. Spesielle sykdommer: Skal administreres med forsiktighet ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige kardiovaskulære sykdommer, som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Forsiktighet skal utvises ved QTC-forlengelse, da formoterol kan indusere QTC-forlengelse. Behov for inhalasjonskortikosteroid, samt dose, bør revurderes ved aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp og virusinfeksjon i luftveiene. Blodsukkermåling bør vurderes hos diabetespasienter. β 2 -agonister: Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå ved bruk av høye doser β 2 -agonister. Behandling med β 2 -agonister kan føre til en økning av insulinnivå i blodet, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer. Særskilt forsiktighet anbefales ved ustabil astma med varierende bruk av bronkodilatator som akuttmedisin, ved akutt alvorlig astma, da den tilknyttede risikoen kan forsterkes av hypoksi og ved andre tilstander med økt sannsynlighet for hypokalemi. Overvåkning av serumkaliumnivået anbefales under disse omstendighetene. Hjelpestoffer: Inneholder laktose. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Laktose inneholder små mengder melkeproteiner som kan gi allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Potente CYP3A4-hemmere kan øke plasmanivået av budesonid betydelig, og samtidig bruk skal unngås. Hvis dette ikke er mulig, skal tidsintervallet mellom administrering av hemmer og budesonid være lengst mulig. Hos pasienter som bruker potente CYP3A4-hemmere, anbefales ikke fastdosekombinasjon av budesonid og formoterolfumaratdihydrat gitt som vedlikeholds- og symptombehandling. Samtidig behandling med β 2 -agonister og legemidler som kan indusere hypokalemi eller potensere en hypokalemisk effekt, f.eks. xantin-derivater, steroider og diuretika, kan forsterke en mulig hypokalemisk effekt av β 2 -agonisten. β 2 -blokkere kan svekke eller hemme virkningen av formoterol. Preparatet skal derfor ikke gis sammen med β 2 -blokkere (inkl. øyedråper) med mindre det finnes tungtveiende årsaker. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fenotiaziner, antihistaminer (terfenadin), MAO-hemmere og trisykliske antidepressiver kan gi QTC-forlengelse og øke risikoen for ventrikulære arytmier. L-dopa, L-tyroksin, oksytocin og alkohol kan redusere hjertetoleransen for β 2 -sympatomimetika. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med lignende egenskaper som furazolidon og prokarbazin, kan utløse hypertensive reaksjoner. Forhøyet risiko for arytmier ved samtidig anestesi med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre β 2 -adrenerge legemidler og antikolinerge legemidler kan gi en potensiell ekstra bronkodilaterende effekt. Hypokalemi kan øke disposisjonen for arytmier hos pasienter som behandles med digitalisglykosider. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal kun brukes under svangerskap når fordelene oppveier potensiell risiko. Lavest effektive budesoniddose nødvendig for å opprettholde passende astmakontroll, skal benyttes. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Ved terapeutiske doser forventes ingen effekt på barn som ammes. Ukjent om formoterol utskilles i morsmelk. Bruk under amming skal kun vurderes hvis forventet fordel for moren er større enn ev. risiko for barnet. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hjertebank. Infeksiøse: Candidainfeksjoner i orofarynks. Luftveier: Lett irritasjon i halsen, hosting, heshet. Nevrologiske: Hodepine, skjelving. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Blåmerker. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Aggresjon, psykomotorisk hyperaktivitet, angst, søvnforstyrrelser. Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler. Immunsystemet: Umiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. eksantem, urticaria, pruritus, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Bronkospasme. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Endokrine: Cushings syndrom, binyresuppresjon, veksthemming, reduksjon i benmineraltetthet. Hjerte/kar: Angina pectoris. QTC-forlengelse, variasjoner i blodtrykk. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Nevrologiske: Forstyrrelser i smakssansen. Psykiske: Depresjon, atferdsendringer (hovedsakelig hos barn). Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Katarakt, glaukom. Paradoksal bronkospasme kan oppstå i meget sjeldne tilfeller. Behandling med β 2 -agonister kan gi økt nivå av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Overdosering med formoterol vil sannsynligvis gi bivirkninger som er typiske for β 2 -reseptoragonister: Tremor, hodepine, palpitasjoner. Isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, QTC-forlengelse, arytmier, kvalme og oppkast. Behandling: Støttende og symptomatisk behandling kan være aktuelt. Akutt budesonidoverdosering, selv i svært høye doser, forventes ikke å være et klinisk problem. Ved kronisk bruk i høye doser, kan systemiske effekter som hyperkortisisme og binyresuppresjon forekomme. Dersom behandlingen må stanses som følge av formoteroloverdose, skal behandling med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes. Se Giftinformasjonens anbefalinger for formoterol R03A C13 side c og og glukokortikoider H02A B side c. Egenskaper: Klassifisering: Kombinasjonspreparat med kortikosteroid (budesonid) med antiinflammatorisk effekt i luftveiene og selektiv β ß -reseptoragonist (formoterol). Virkningsmekanisme: Budesonid har doseavhengig antiinflammatorisk virkning i luftveiene, noe som reduserer astmasymptomer og eksaserbasjoner med mindre bivirkninger enn systemiske kortikosteroider. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol gir hurtig og langtidsvirkende avslapning av glatt bronkialmuskulatur ved reversibel luftveisobstruksjon. Bronkodilaterende virkning er doseavhengig, inntrer innen 1-3 minutter og varer i minst 12 timer etter 1 enkelt dose. Absorpsjon: Inhalert formoterol når Cmax innen 10 minutter, og budesonid innen 30 minutter. Systemisk biotilgjengelighet er ca. 49% for budesonid og 61% for formoterol. Proteinbinding: Ca. 90% for budesonid og ca. 50% for formoterol. Fordeling: Distribusjonsvolumet er ca. 3 liter/kg for budesonid og ca. 4 liter/kg for formoterol. Metabolisme: Formoterol inaktiveres via konjugeringsreaksjoner (aktive O-demetylerte og deformylerte metabolitter dannes, men sees i hovedsak som inaktive konjugater). Budesonid metaboliseres i høy grad (ca. 90%) via førstepassasjemetabolisme i lever til metabolitter med lav kortikosteroidaktivitet. Utskillelse: Formoterol utskilles renalt, ca. 8-13% utskilles uforandret i urinen. Metabolitter av budesonid utskilles uforandret eller konjugert via nyrene. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25 C. Hold munnstykkedekselet lukket etter fjerning av foliepakningen. Pakninger og priser: Kode Varenr. Betegnelse Doser Pris R03A K07_4 436859 Inhalasjonspulver, 160 µg/dose/4,5 µg/dose 120 doser* 389,30 R03A K07_4 122927 Inhalasjonspulver, 160 µg/dose/4,5 µg/dose 3 x 120 doser* 1 085,30 R03A K07_1 156637 Inhalasjonspulver, 320 µg/dose/9 µg/dose 60 doser* 389,30 R03A K07_1 506985 Inhalasjonspulver, 320 µg/dose/9 µg/dose 3 x 60 doser* 1 085,30 Sist endret: 11.02.2015 *Se R03A K07_1 side. d. i Refusjonslisten. NO/RESP/15/0039 (ORD-3748) Teva Norway AS Hagaløkkveien 13 - P.O.Box 15-1371 Asker - Norway Tel: +47 66775590- www.tevapharm.no